Alt hva jeg har

2010-06-25T22:29:00.002+01:00

Endelig gift 11.04.2009, Og det har bare blitt bedre:-)

2008-09-23T20:52:00.001+01:00

Her er min store kjærlighet, Steinar Stanghelle!!

2008-04-08T21:47:00.002+01:00

Ja, da er det vel på tide med et lite innlegg her igjen.
Jeg må virkelig beklage den lange tausheten dette året.
Nå har jeg opplevd masse. Operert mandlene deriblandt.
Og for dem som lurer på hvor i all verden Anna har blitt
av, så kan jeg nå fortelle at jeg for øyeblikket residerer
på Stårheim og skriver på oppgaven min. Den er forøvrig blitt
nok så forsinket på grunn av den dårlige helsa jeg har hatt
dette året. Men jeg har fått nytt friskt mot nå, og skriver på
for å levere i september.
Jeg og Herren har fornyet vårt gode forhold, og jeg har det godt
både åndelig, sjelelig og kroppslig.

Salme 23 passer bra nå:-)

Herren er min hyrde, jeg mangler
ingen ting.
Han lar meg ligge i grønne enger.
Han leder meg til hvilens vann.
Han fornyer min sjel. Han leder meg
på rettferdighets stoer for sitt navns
skyld.
Ja, selv om jeg må vandre gjennom
dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe
ondt. For du er med meg. Din kjepp og din
stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg framfor mine
fiender. Du salver mitt hode med olje,
mitt beger flyter over.
Sannelig, bare godhet og miskunnhet
skal følge med meg alle mitt livs dager.
Og jeg skal bo i Herrens hus til evig tid.

2007-08-21T10:28:00.000+01:00

Valflesk?

Sumaren er forbi og hausten er på veg, årets frukter skal haustas og kommunevalet avhaldast. Men det er på mange måtar godt at ferien er over og at vi kan gå attende til arbeidet både bonde, bybuar og student. Framtida er ljos, og vi har alt godt i vente. Om Gud er for oss, kven kan då vere imot oss? Som du sikkert no har fått med deg, så har eg ikkje starta dette nye semesteret med svarte skyer i horisonten ;-) men med ljose framtidsutsikter. Korleis valet går verken vil eller kan eg spå om, men eg veit at eg kan gjere mitt for å få ei god tid ( no snakkar eg ikkje om å stemme). Sjølvsagt skal eg stemme, men det handlar fyrst og fremst om korleis eg handterer det resultatet som kjem ut av valet. Sola skin uansett sjølv om vi ikkje ser ho. Uansett så seier Jesus at vi skal tru sjølv om vi ikkje ser. Salig er den som trur utan å ha sett.Så opp med haka, pust inn og ut, kvil i vissa om at Gud er godt og ha det godt uansett korleis resultatet av valet blir ;-)

2007-07-09T23:39:00.000+01:00

I morgen skal jeg i begravelse...

Forrige tirsdag den 03.07.07 kl 20.00 døde min kjære bestefar. Han rakk å bli 89 år gammel.
Jeg kan huske ham fra jeg var en liten pike. Han var alltid i godt humør, sa aldri et vondt ord til noen og elsket å tulle synge om navnet mitt for å få meg til å le og rette på ham:-). Jeg har ikke et eneste vondt minne av ham. Jeg kommer til å savne ham. Det er rart å tenke på at han ikke er her lenger. Han var en veldig sterk person. Selv om han flere ganger fikk kraftige drypp, klarte han alltid å ta seg opp igjen med både å gå , snakke, lese og skrive. Alt dette gjorde han mye av egen hjelp. Dette er ting jeg gleder meg over når jeg tenker på ham, og jeg har alltid vært så utrolig stolt av min kjære Besten fordi han kunne gjøre ALT dette. Han var ikke et menneske som gav opp, men så alltid positivt på utsiktene og fremtiden. Jeg håper at jeg er like min Besten, for slik ønsker også jeg å være for min familie og venner.

2007-06-11T13:28:00.000+01:00

Sommerblogg

Da er studieåret over for denne gang, og sommeren ønsker oss varmt velkommen her i Bergen. Med temperaturer lang over 20 grader i luften, og ikke så langt unna i vannet (ca 18 grader) så lokker dagene oss til soling og bading i alle mulige ledige stunder. Men jeg har et lite hjertesukk... Vi trenger flere store strender!!! I går var jeg på Lønningsstrand og badet, det var varmt og deilig og det ble bare varmere på land utover dagen. Men etter hvert ble det så fullt av folk og masse barn som plasket rundt i den lille vannkanten der at jeg ikke kom meg uti igjen for å kjøle meg ned, og klaustrofobien slo til med full styrke. Jeg gjorde retrett og stakk derifra så fort jeg kunne. Hvordan skal man finne et fredelig sted her i Bergen hvor vannet er rent og der er en passelig mengde folk rundt en? Syden lokker jo ingen vekk siden varmen er her! Ønsket om en bil som kunne fraktet meg til steder litt lenger unna melder seg, men det er jo så dyrt i seg selv at tanken bare forblir akkurat det, en tanke... Men motet skal ikke svikte meg i år heller. Jeg skal reise hjem til Nordfjord i ferien, og da blir det litt enklere å finne seg til rette håper jeg. Så får vi bare håpe at fineværet kommer ofte og i lengre perioder utover sommeren.

2007-05-01T00:13:00.000+01:00

Tanker Natt til 1.Mai
Det er sent nattestid her i Bergen. Tåka ligger tykk over byen, det har vært varmt i dag, Sola varmet så godt inn ruta mi her jeg har sittet hele dag og jobbet med oppgaven min. Men nå er det mørkt ute. Tåka ligge så tykk at jeg ikke kan se lysene på andre siden av Puddefjorden men bare lysene langs veien som går forbi rett her nede på Damsgård. Klokka er blitt 01.18 og jeg trenger enda 800 ord før jeg kan begynne å rette og fikse på oppgaven min. Jeg har jo frem til Onsdag, men det er liksom så greit å ha en dag til gode. Så her sitter jeg da, begynner å bli litt tom i hodet siden det er så sent... Kanskje jeg bare skal sove litt så kommer resten til meg i morgentimene. Skriveprossessen har vært smertefull denne gangen, det tok sin tid før det krystaliserte seg for meg, kanskje ikke så rart siden temaet jeg skriver om er så betent og vanskelig. Kan ikke komme med en masse intellektuelt svada. Tåka ligger nå like tykk i mitt sinn som den er utenfor vinduet mitt. Så nå slukker jeg lyset, legger skjermen ned og går til sengs. God natt...

2007-04-26T15:51:00.000+01:00

En prøvens tid har nå kommet over alle studenter i dette land.

Pennen skriver

bortover siden

nervene i spenn

Åh, hvordan var det nå

igjen; ich bin, do bist?

hjerneteppe, heldagsprøve...

2007-04-07T10:48:00.000+01:00

Påske -> Passover -> Easter

Det er jo egentlig bare en begivenhet i året for folk flest, men har likevel så mange navn. Kjært barn har mange navn har jeg hørt, og påsken er jo et kjært barn for oss kristne. I går var det Langfredag, og pappaen til en av mine beste venninner gikk bort... Jeg gråt i mitt hjerte for henne, tenkte på henne og alt hun har vært for meg, og alt hun har gjort for meg ikke minst da min far fikk kreft. Så begynte jeg å tenke på en av oversettelsene av ordet påske (i mangel på kunnskap om hvordan det skrives på hebraisk så skriver jeg det norske navnet her. Jeg tror det er Pesach)... er ordet Passover eller på norsk; å gå forbi. Og så tenkte jeg på Jesu ord til røveren på korset den første langfredagen; Sannelig, i dag skal du få være med meg til Paradis!

Å dø er jo på en måte å gå over en terskel fra livet og inn i døden. Men her blir det så mye mer. Døden blir terskelen over til det nye livet i Paradis der ord som kreft ikke har noen makt eller autoritet. Man går da forbi døden og dens rike og inn i livet. Å få lov til å reise hjem til Herren på selveste Langfredag der Jesus sier disse fantastiske ordene blir da å gå på et løfte som alltid står fast. Det er kanskje den beste dagen å reise hjem på kan min romantiske sjel rope ut. Jeg vet ikke om det er noen trøst for de som sitter tilbake med savnet, men løftet er der så vi kan se det og huske det. Kanskje dette løftet kan være med på å gjøre det lettere... I dag skal du få bli med meg til Paradis min venn.

So vil ved korset eg standa

Med undring eg ser: Eg er fri!

Eg skal ikkje døy, eg skal leva

Med Jesus til æveleg tid!

(Trygve Bjerkrheim 1972)

2007-03-25T18:06:00.001+01:00

THERE IS HOPE! -> Dette er engelsk og betyr; DET ER HÅP!

Etter å ha lest en del både rystende og tankevekkende på bloggene til mine venner i det siste, så har jeg kommet frem til at jeg nå må vise til de mange vidunderlige bibelordene som gir oss håp for fremtiden.

Johannes 3.16: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne, for at hver den som tror IKKE skal gå fortapt, MEN HA EVIG LIV!

Romerne 8.1: Så er det ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus!

1 Johannes 1.9: Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig så han tilgir oss syndene og renser oss fra ALL urettferdighet!

Johannes 14.6: Jesus sa: Jeg er veien sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg!

Johannes 8. 3-11: Dette var så langt og jeg fikk ikke kopiert det over, så jeg skriver bare det siste verset: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer!!

Så må vi da hver enkelt se til hvordan vi selv lever, og ikke prøve å fiske ut flisa av naboens øye når vi selv kanskje sitter med en hel planke i øyet ;-).
Vil avslutte med en kjempe fin sang som ble skrevet på Livets Ord i 1996. Jeg skal prøve å skrive den på norsk siden svensken min ikke er så bra.

Vær ved godt mot
Hør Herrens ord
vær ved godt mot
Jesus sier vi skal over til den andre stranden
vær ved godt mot
hør Herrens ord
vær ved godt mot
Hent ny styrke nå fra din Gud.

Hva er det som står fast, når altting vakkler
hva er det som står fast i mørkeste natt
hva er det som står fast når verden sviker deg
Guds ord, Guds ord

Ble kanskje litt norsk/svensk dette her, but you get the idea right?
Vær ved godt mot kjære søsken! Guds velsignelse! Påsken er nær, en tid for glede!

2007-02-15T20:48:00.000+01:00

What Would be the Perfect Vacation for an Aunt?

Right now I am enjoying the company of my 2 1/2 year old nephew and 7 months old niece,
and there are few things in this world, if any, that give more joy than this. I have traveled to many places in my life and have experienced quite a few things except getting married and having my own children. No, I am a single fun loving woman of 35 who loves to study and who loves her little nephews and niece more than anything in the world. Is there anything more heavenly and wonderful than having a beautiful child running towards you, face shining with excitement, shouting; "Aunt Nilla!!! finally you are here!!" jumping in to your arms and giving you a warm hug. Wow, there is nothing like it. My soul soars like an eagle on a warm windy day in a clear sky. I could travel for days just to experience it again. It's worth more than all the money in the world. Then I get to hold a cute little baby in my arms who smiles and drools and finds my glasses very interesting and my hair even more interesting:-). Seeing my sister again is also good. She and her husband have always made me feel so welcome here wanting me to come more often. It does not hurt that they live in a little paradise in Norway called Lyngdal. I would not mind moving here. Maybe when I have finished my studies :-).

My days are filled with laughter and playful and loving children, long walks and much needed long talks with my sister. Not to mention her good cooking, now that is something. My stress level sinks to an all time low, and I feel alive! Much more so than when I was two weeks in Crete lying in the sun on a too hot beach. Don't get me wrong, that is nice to, but just not as nice as this.

Tomorrow we will go swimming in the new swimming hall that has been built just 200 meters from the house... they even have a spa there!! sigh...

This is truly the best vacation for me!!

2007-02-11T15:56:00.000+01:00

Mamma har morsdag i dag!!!!

Gratulerer med dagen Mamma!!

2007-01-25T19:46:00.000+01:00

Er det en synd å forelske seg?

Her kommer et aldri så lite hjertesukk fra en ”jomfru i bur”. Etter å ha lest Roy Olav sin tekst her om dagen, som er et avspinn fra en samtale han hadde med meg, så fant jeg ut at nå er skrivesperra mi over, og her kommer et støt fra mitt sverd.

Her om dagen fikk jeg til min store forundring høre to menn si ordene; ”Vi liker at kvinner tar initiativet”. Er det noe i hvert fall flere har vist tidligere så er det at dette ikke stemmer, for når en mann vil finne seg en kone så kan du være meget sikker på at han da vil ha et ord med i laget, og helst være den som tar styringa fra day one. Så satt jeg der da, en flott, attraktiv og single kvinne i 30 årene uten fnugg av sjanse som et stort spørsmålstegn.
Mennene i min forsamling og ellers rundt omkring her i Bergen har hatt hele 7 år på seg til å se akkurat hvor fantastisk jeg er (det verste er vel at det er mange kvinner i min situasjon), men neida, enten så må mennene være blinde, ellers så er de stokk dumme. Men jeg har kommet til noe enda verre. Det kan jo være at de har kommet så langt at de rett og slett har blitt frigide, men har en veldig hang til oppmerksomhet som en hvilken som helst annen primadonna. OK, jeg tar vel kanskje litt vel sterkt i her. Tilgi meg om du ble fornærmet, det er bare en tanke som en stakkars single kvinne kan få når det ser som mørkest ut. Men kanskje jeg ikke er så langt unna sannheten når man tenker på den forkynnelsen som har vært i trosforsamlingene angående kjæresterier og ekteskap. Det har jo vært forbudt nesten for en kvinne å se på en mann og smile fordi dette kunne skape problemer for ham. ( Dette er faktisk sant siden en viss pastor sa det direkte fra taler stolen at vi kvinner måtte slutte å smile til mennene). Gud har da tross alt gitt oss smilet så hvorfor skulle vi ikke smile. Og om mennene synes vi er vakre da så er vel ikke det så galt. Mennene har vel også oppfattet det som at det er synd å forelske seg, og slike følelser er fysj om fy. ”Vik fra meg satan” omtrent.
Jeg sa til en venninne av meg her om kvelden at ”slik som det ser ut akkurat nå så er sjansen ganske stor for at jeg ender som en gammel frøken med hund” (jeg sier hund for jeg synes de er søtere enn katter, også er jeg ikke en vanlig gammeldags frøken med katt heller). Men jeg tror ikke jeg skal spå så svart for meg selv enda, eller noen av de andre single kvinnene i min omgangskrets for den saks skyld, så her kommer et forsøk på en aldri så liten kontakt annonse for de ungkarene som om mulig stakk innom min lille blogg ;-) he he he.

Flotte og attraktive kvinner i 30-40 årene, 155-180 cm høye og med flott figur, slettes ikke undervektige, noen kilo for mye i forhold til moten på enkelte. Godt humør og humor så det rekker. Søker menn som ikke er redde for å forelske seg. Bør være kristne og like turer i skog og mark. Er du interessert så er det bare å ringe oss på tlf nr xx xx xx xx, eller sende oss en e-mail på xxxx@xxxxx.xx. Eller du kan svare oss her på bloggen ;-)

Venter i spenning ;-)

2006-12-31T22:30:00.000+01:00

GODT NYTT ÅR!!!!!!!!!!!!!!

2006-12-24T17:01:00.000+01:00

GOD JUL!!

For så høyt har Gud elsked verden at Han gav sin enbårne sønn vår Herre, for at hver den som tror ikke skal gå fortapt men ha evig liv!!

2006-12-15T00:12:00.000+01:00

ONE TO WATCH!! The Nativity Story/Veien til Betlehem

Jeg kom nettopp hjem etter å ha vært på en fantastisk film, Veien til Betlehem. Jeg kom virkelig i julestemning. Tenk så fantastisk at hele verden på denne tiden bli minnet om at Gud kom for å frelse dem/dø for dem mens de enda var skrøpelige Rom 5.1-11, vi bare må ha med resten av kapittelet her også Rom 5. 1-31. Guds nåde er at han selv steg ned hit til jord for å frelse ALLE mennesker. Han gav avkall på sitt rike for å vinne menneskene tilbake til seg selv. Han betalte den ultimate prisen!! Torgils skriver det så bra i gårsdagens luke at jeg bare mååååååå få lov til å sitere ham her. Håper det er greit Torgils :-)

" Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler. 46 Da han fant en særlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den. "Når jeg har lest dette tidligere, så har jeg alltid tenkt at perlen er himmelriket (Guds rike) som vi skal verdsette så mye at vi skal gi opp alt for å få tak på den perlen. Og dette er jo et godt bilde som vi vet stemmer med Jesu forkynnelse ellers. Men så så jeg at det er jo ikke det som står. Det står at himmelriket er likt en kjøpmann. Det er altså kjøpmannen som er himmelriket. Men det jeg stusset litt over var at hvis kjøpmannen er himmelriket, hva er da perlen og hvordan kan himmelriket sammenlignes med en kjøpmann? Da var det tanken som gjorde meg glad kom (tanke som gjør deg glad = åpenbaring). Hvis himlenes rike er en kjøpmann som leter etter fine perler, så må jo de fine perlene være mennesker! Det er jo bare mennesker himlenes rike leter etter. Og den særlig verdifulle perlen; det er meg. Jeg er den verdifulle perlen som Jesus var villig til å oppgi alt for å redde. Han kjøpte meg med sitt blod. Jesus er villig til å forlate de nittini for å oppsøke den ene. Han gav avkall på seg selv (himmelriket) for å oppsøke den ene som var fortapt for å frelse ham."

Nå vet vi jo alle at Desember måned ikke er den rette datoen for Jesu fødsel, men hva gjør vel det? Poenget er jo at menneskene får høre gledesbudskapet ljome gjennom hele desember. Hva gjør det vel at de har julenisser og handelsstanden mesker seg i folks giverglede? Så lenge budskapet om Jesus Gudsønnen, Messias, Kristus blir forkynt til glede og håp for de mange. Denne filmen er i hvert fall absolutt til å anbefale. Skulle ønske at vi kunne sitte og se den på julekvelden og så glede hverandre med pakker etterpå for å feire den største gaven av alle. Gud selv kom til jord og ble kjød og tok bolig blant menneskene. JOY TO THE WORLD THE LORD HAS COME, LET EARTH RECEIVE HER KING!!

2006-12-12T14:20:00.000+01:00

Jehovas Vitne. Eit fengsel med Vakttårn.

Eg vart her om dagen tilrettevist av sjølvaste Charles Taze Russell som starta Jehovas Vitne i 1876. Eit mirakel har skjedd. He he. Elles så reknar eg no med at ein person som er positivt innstilt til sekta tok på seg denne identiteten. Det vart difor viktig for meg å finne noko informasjon om kva denne sekta preikar om, og kva som har skjedd med medlemmane som hoppar ut av rørsla. Dette kjem til å bli ein serie av fleire innlegg etter kvart. Eg vil fyrst legge inn eit vitnesbyrd av ein avhoppar.

Tankekontroll i Jehovas Vitner

For femten år siden brøt Joseph Wilting (69) og hans familie ut av Jehovas Vitner – etter nesten 40 år i organisasjonen Vakttårnet.
- Vi har mistet så mye av livet vårt til en ukjærlig og autoritær organisasjon. Det er en smerte vi må leve med resten av livet, forteller han.
Joseph Wilting er født og oppvokst i Nederland, men flyttet til Norge på begynnelsen av 50-tallet. Han ble med i Jehovas Vitner i 1949, 17 år gammel.
- Hvorfor oppdaget vi det ikke før, hvorfor tok det nesten 40 år før vi brøt ut? Spør Wilting. Og forsøker å svare. Det er ikke lett.
- I Jehovas Vitner blir man utsatt for en indoktrinering som det er vanskelig å avsløre. De mener at de er Guds utvalgte folk, og de som ikke er med i «Guds Organisasjon», vil dø når dommens dag (Harmageddon ) kommer. Medlemmene er de eneste som vil overleve, og komme til den nye verden. Resten av jordens befolkning vil dø. I mange år av mitt liv har jeg vært redd for å ikke overleve Harmageddonslaget fordi jeg ikke var aktiv nok, og ikke god nok for Jehova, forteller Wilting.

Armageddonslaget

1975 skulle bli et viktig år for Jehovas Vitner. Da skulle, i følge profetien, Harmageddonslaget stå. Mange solgte husene sine, sa opp jobbene og ga fra seg familiebedriftene for å være klare for den nye verden. Men ingenting skjedde.
- Da profetien ikke gikk i oppfyllelse, begynte jeg for første gang å tvile. Men enhver spire av tvil ble slått hardt ned på, forteller Wilting, som på den tiden var forstander i menigheten.
Men etter som tvilen ble sterkere, ble det stadig vanskeligere for Wilting, som menighetens eldste, å stå på talerstolen og ramse opp Vakttårnets mange «Du må! Du bør!». Han orket ikke å leve som en hykler, og hver dag gå fra hus til hus og fortelle om «det åndelige paradis» Jehovas Vitner hevder at de lever i. Fordi han ikke lenger trodde at det var sant.
- Min ufrihet, fornektelsen av mine følelser og mitt egentlige jeg, gjorde meg til et fysisk og psykisk vrak. Hver eneste dag tenkte jeg på å ta mitt eget liv.
60 til 80 timers arbeidsuker, mye stress og lite søvn gjorde ikke situasjonen bedre. Men det var den manglende medfølelsen og beskjeden om at «du må bare bli enda ivrigere i tjenesten for Jehova. Det er du som ikke duger» som førte til det endelige sammenbruddet.
Vakttårnet hadde på den tiden forbud mot psykologisk hjelp og terapi. Til tross for dette, søkte Wilting til slutt hjelp, og ble innlagt på Skien psykiatriske sykehus. Det reddet livet hans.
- Det ble min befrielse, forteller han.
Anger og depresjonMånedene han tilbrakte på sykehuset ga ham et pusterom fra organisasjonen, Vakttårnets litteratur og alle møtene. For første gang fikk han tid og ro til å tenke selv.
- Jeg traff også andre kristne mennesker utenfor organisasjonen. Og de var ikke onde og fiender av sannheten, slik Vakttårnet fremstiller dem. Det var snille, gode mennesker som fikk meg til å se at det var et håp utenfor.
Noen år senere meldte han seg endelig ut av Jehovas Vitner. Samtidig med gleden over å være fri, kom også følelsen av anger, frustrasjon og depresjon.
- Det gikk opp for meg at jeg hadde kastet bort så mange år av livet på en løgn, og at jeg ikke kunne gjøre om igjen alt jeg hadde påført familien ved å være et aktivt vitne. Denne grublingen og skyldfølelsen førte meg inn i en ny, tung depresjon, forteller Wilting.

Forkynn eller dø!

I mange år etter at de brøt ut av Jehovas Vitner, slet familien Wilting med psykiske problemer. Både kona og den ene sønnen har slitt med post-traumatisk stressyndrom. Wiltings eldste datter Ingrid begynte allerede i tenårene å tvile på Vakttårnets lære, men ønsket likevel å etterkomme de høye forventningene og yte maksimalt for menigheten. Hun forsøkte, men greide det ikke, og utviklet etter hvert en alvorlig spiseforstyrrelse.
- Ved hjelp av Våkttårnets litteratur hadde vi fra barna var helt små undervist dem i deres lære. Og i barnebøkene går det tydelig fram at selv barn og unge som ikke går på hus-til-hus besøk, vil dø i Harmageddon. Selv i pekebøker beregnet på de aller minste er budskapet det samme: Forkynn eller dø! En brutal barneoppdragelse, mener Wilting i dag.
Etter hvert som tvilen ble sterkere råket Ingrid uklar med menigheten, og trakk seg frivillig ut. Da var hun 23 år.
- Utstøtte skal hates og forakten skal vises. Etter hvert ble ensomheten uutholdelig for henne, og hun bestemte seg for å besøke et kretsstevne der hun visste at familien og vennene hennes var. Men det ble en sjokkartet opplevelse; ingen hilste, ingen snakket til henne – for dem eksisterte hun ikke lenger.
Etter dette gjorde hun tre selvmordsforsøk i løpet av en kort periode.
Eksisterer ikke lengerJoseph Wilting, kona Jellie og deres fire barn eksisterer ikke lenger for de gjenværende i Jehovas Vitner. Over 50 familiemedlemmer er fortsatt i menigheten, og de har ikke hatt kontakt med noen av dem i alle disse årene. Heller ikke da nære familiemedlemmer døde, fikk familien Wilting beskjed.
- Det var grusomt for oss. Særlig gjelder det min kones familie, som vi hadde et svært godt forhold til. Etter at vi forlot Vitnene sendte vi brev til dem og forklarte hvorfor vi måtte bryte ut. De fleste svarte ikke engang.
For ti år siden startet han stiftelsen Liv i Frihet – et varsku om autoritære sekter. Og i 1992 skrev han den kritiske boken Riket som ikke kom. Nå er han igjen aktuell med en ny bok om karismatiske sekter og bevegelser. Herre, hvem skal jeg gå til? kom på tysk i mars, og blir i disse dager utgitt på norsk.
- Jeg ville vært en hykler hvis jeg ikke fortalte om mine dyrekjøpte erfaringer i Jehovas Vitner. Den autoritære strukturen, stadige forandringer i læresetningene, og den harde, nådeløse holdningen over for andre mennesker, fører til psykiske problemer, understreker Joseph Wilting.

Her er så mange moment som bør takast tak i og sjåast i lys utifrå skrifta at det må komme på neste post. Då skal eg ta for meg kva Jesus har å seie om ei slik lovisk lære, og kva ordet seier om kva frelsesverket går ut på.

2006-12-06T18:29:00.000+01:00

Gratulerer med dagen Mamma!

Mamma har bursdag i dag :-) Hun blir hele 58 år. Det er bare så synd at hun er i Nordfjord med familien og feirer mens jeg sitter her i Bergen og skriver på oppgaven min. Jeg har sittet foran skjermen en stund og fundert på hva jeg kan skrive som i det hele tatt vil kunne gjenspeile hvor spesiell og flott mammaen min er. Jeg er stum. Der er ikke gode nok ord til å forklare hvordan min mamma er og hva hun har vært og er for meg i mitt liv. Jeg kan ramse opp hvor hardt hun jobber for å få endene til å møtes, hvor mye av seg selv hun legger ned i alt hva hun gjør både for familien, venner, arbeidskolleger og kjente. At hun har et stort hjerte og elsker Jesus. Det vil likevel ikke vise akkurat hvor fantastisk hun er. Hun fortjener absolutt all min respekt og hyllest, for hun er min mamma, forbeder og hjelp. I alle vanskelige stunder har hun stilt opp for meg både med trøst, oppmuntring og ikke minst penger uten noen anklage. Jeg har i sannhet de beste foreldre som finnes. Om noen har like gode foreldre som jeg har, da har de det sannelig godt!

2006-11-25T23:34:00.000+01:00

DEN SOM HAR ØRER...

I Johannes Åpenbaring står de bevingede ord: Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Åp.2.7, 17, 29; 3.6, 13; 22, 13.9
I det hele tatt når jeg søkte på disse ordene på Bibelen.no fikk jeg hele 73 treff!!
Jeg vil derfor anta at dette er viktig.
Hvem har ører? Og hva menes med det?
Alle mennesker og de fleste dyr og fugler har ører skulle jeg tro, men det er vel egentlig ikke det Gud er ute etter å fortelle oss. Vi er jo både ånd, sjel og kropp, og vår ånd har ører slik som vår kropp har det. Mange mennesker uansett hvilken "bevegelse" de måtte tilhøre innen kristenheten har påberopt seg å ha akkurat de ørene som skal til for å høre Herrens ord til forsamlingen, og mange av dem har antagelig også hørt fra Gud vil jeg tro, dette betyr dog ikke at bare noen har "slike" ører. Før jeg gikk videre med Gud for ca 14 år siden var dette nesten en myte for meg, i dag er det vel ikke like ille innenfor misjonssambandet, men jeg husker at jeg lengtet etter å høre hva Gud hadde å si til meg. Jeg trodde at Gud bare talte for ca 2000 år siden, og at i dag var det bare bibelen vi hadde å holde oss til. Missforstå meg endelig ikke, man skal absolutt prøve alt man hører på Guds ord i bibelen ellers kan man ende opp med mye rart. Jeg har i hvert fall gode nyheter til de som fremdeles måtte lure på hvem som har de rette ørene. Det er DU!! Vi har alle de rette åndelige ører, problemet vårt er vel ofte det at vi har en tendens til å kline dem til med alt mulig rart, og tillater andre å kline dem til med mye rart. Men Gud er god. Du trenger ikke følge sju punkter til å rense øra, bare ett. Be Gud om å rense dine åndelige ører slik at du kan høre ham igjen. Ok ett til da, kutt ut det du vet i ditt hjerte ikke er bra for deg uansett :-). Vi har tross alt bare to budord igjen. Elsk Gud av all din makt og helle din sjel, og elsk din neste som deg selv.
Så gå ut og HØR Herrens ord til forsamlingen :-)
Vær velsignet!

2006-11-20T00:16:00.000+01:00

Abort.

I det siste har det vært sendt en dokumentar på tv2 om en abortklinikk i Spania der man kan ta abort opp til uke 30 i svangerskapet og til og med over den tiden... Utrolig at man kan få seg til å begå drap (både fra mors og leges side) så bevisst. Men er det egentlig verre å abortere i uke 30 enn i uke 12? Nei, i mine øyne og jeg tror også i Guds øyne er det drap uansett når det skjer både før og etter uke 12. Magazinet har for øyeblikket en spørreundersøkelse der de spør hva folk synes er verst:
Er det verre å ta abort på et åtte måneder gammelt foster enn på et tre måneder gammelt foster?
De fleste til min forundring svarte at JA det er det... Dette sier ganske mye om hvor langt kristenheten har kommet i å godta en så barbarisk skikk som abort er. Det får meg til å tenke på de Israelske kvinnene som ofret sine barn til Molok uten å mukke... 3.Mos.18.21, Jer.32.53
Dette er ikke skrevet for å fordømme noen som en gang følte seg tvunget til å ta abort (det er tilgivelse for synd hos Jesus), men heller et varsku til kristne om å våkne opp!

2006-11-14T22:52:00.000+01:00

November er her, eller rettere sagt midten av november.

For folk som meg som studerer ved uib eller et annet universitet eller høyskole er tiden kommet for EKSAMEN!! Nå må vi vise hva vi har lært disse siste 3,5 månedene. Følelsen av vanntro over at prøvens time er kommet bare øker en stakkars student sine nerver. Nå er vel jeg en av de heldige som ikke trenger å sitte 6 timer på en skoleeksamen der man må skvise hjernen for den stakkars lille informasjonen som er der inne ett sted. Nei, jeg kan få lov til å sitte hjemme eller på lesesalen og skrive essay til fingrene blør i noen uker fremover. Men den 12 desember vil alt strevet være verdt det :-) for da er det siste essayet levert og frihetens klokke ringer i mine ører nokk en gang. Eller gjør de det... Nei i desember skal jeg jobbe videre på skolen der jeg er lærer på deltid, alle julepressanger kjøpes inn, pakkes i julepapir og sendes til sine respektive mottakere. Huset eller hybelen skal vaskes og mat for den som blir i byen må kjøpes og lagres i fryser og skap. Jeg er vel så heldig (i en alder av 35) at jeg kan reise hjem nokk en gang til mammaen og pappaen min og få litt stell i jula før enda ett halsbrekkende studieår står for døren. Forhåpentligvis strekker pengene til også i år… God førjulstid da dere :-)

2006-11-01T22:39:00.000+01:00

Jeg kan gjøre alt i ham som gjør meg sterk!

De fleste vet hvordan det er å gå gjennom livet og ønske seg en bedre utdannelse, noen å være glad i, en god jobb... You name it. Dette er ting som jeg i hvert fall har gått rundt og tenkt på. Som en nylig fylt 35 åring og singel har denne visa etter hvert blitt ganske kjedelig. Her har jeg gått rundt i minst 15 år uten å finne en kjæreste eller komme inn i en godt betalt jobb. Lenge trodde jeg også at jeg umulig kunne bli til noe selv om jeg har kjent på et misjonskall fra jeg var 15 år gammel. Det er ikke det at jeg ikke har vært aktiv og prøvd å gjøre noe med tingene heller. Jeg antar at ting tar til tider litt lenger tid før de skjer. Men er det noe jeg har kjempet mot skulle komme inn i mitt liv gjennom alle disse årene så er det bitterhet. Det er så lett å gi etter for disse selvmedlidende følelsene som ligger så lett tilgjengelig i følelseslivet. Jeg må også si at det hjelper ikke det grann at noen kommer bort til deg og sier; "Slapp av, det kommer når det kommer" eller " du kan være sååå glad for at du slipper å slite med mann og barn. Du som er fri og frank kan jo reise hvor og når du vil uten tanke for noen andre enn deg selv" og så videre, osv... Og så har du alle vennene dine som finner seg kjæreste og gifter seg før halvåret er omme mens du sitter der og tvinner tomlene i frustrasjon og lurer på om det er noe forferdelig galt med deg. Vel, kanskje jeg er alene om slike opplevelser eller?

Uansett så kommer ikke jeg med velmente dårlige råd her i denne bloggen, det skal du få slippe å lese i hvert fall. Nei det er heller forståelse for hva du går igjennom jeg vil gi deg. Og det gjelder ikke bare mangel på kjæreste, men også dette med utdannelse og jobb. Jeg begynte ikke på noen akademisk utdannelse før jeg var fylt 29 år. Riktig nok har jeg gått på bibelskoler og fullført videregående skole, men jeg turte aldri mer enn å drømme om å ta engelsk grunnfag, det lå liksom så langt unna ei så enkel jente som meg med vaskejobb som eneste jobbalternativ. Men dersom du har en drøm så er det ikke umulig. Man må bare bli inderlig lei vaskejobbene og lengte etter noe annet, og så være villig til å strekke seg litt. Jeg trengte bare å ta en privatist eksamen i naturfag for å få studiekompetanse til å søke på universitetet. Det er ikke noen lett vei må du tro, men dersom du virkelig vil og bruker de ressursene i deg som Gud har skapt deg med så klarer du det. Det gjorde jeg, og nå er jeg til og med kommet så langt at jeg holder på med mastergraden min. Dette var noe jeg ikke turte å drømme om en gang for 5 år siden, men her er jeg... Gud er god!

Ok så har jeg ikke mannen i mitt liv enda, men for å være ærlig så har jeg funnet at jeg ikke har tid til noe slikt enda uansett da studiene tar all min tid nå. Det er ikke det at jeg ikke har prøvd å finne en å være glad i. Jeg har ikke akkurat vært fri fra forelskelser, og menn finnes det flust av i min omkrets. Men jeg vil ikke legge skylden over på dem for at de ikke har "funnet" meg. Man må jo bli forelsket, og det hjelper ikke om den ene har følelser når den andre ikke har de samme følelsene for en tilbake. Det er dessverre mange kvinner og menn i forsamlingene rundt om kring som ikke har funnet noen å dele livet med. Ganske mange av dem har også lagt seg til den vane å si at; "Nei, de ser jo bare etter de som står fremme på scenen og synger eller taler" eller "De ser ikke skogen for bare trær" og så setter man seg ned og sturer uten å undersøke om det virkelig er slik de tror eller om de faktisk kan ha feil... Det hjelper kanskje å se seg rundt i andre sammenhenger enn den man vanligvis går i. Vel, jeg har kanskje ikke vært flink nok til det selv heller. Jeg har for min del aldri hatt en kjæreste noen gang, og jeg er veldig sjenert så det er ikke så lett for meg å ta kontakt om jeg blir forelsket. Men Jeg fant ut at det var enklere for meg på internett. Ja du leste riktig, jeg har lett på internett også. Til slutt så traff jeg på en hyggelig kar som så ut til å synes at jeg var knæsj, og vi fant ut at vi skulle prøve. Det eneste problemet var at han bodde på en helt annen kant av landet og det var umulig for noen av oss å kunne komme på besøk fordi vi begge studerer. Etter ei stund fant vi at vi sjelden hadde tid til å prate på telefonen også så det hele falt ganske så fort i grus, men da fikk jeg i det minste ta et valg, noe jeg aldri hadde fått gjøre før. Merkelig nok hjalp dette meg veldig, så nå sitter jeg her og er faktisk ganske så fornøyd med det å være singel. Jeg gjør det jeg bare kunne drømme om før og er på vei til å fullføre utdannelsen min. Selvtilliten blir bygget dag for dag så den er ikke lenger under lavmål, og jeg kjenner meg lykkelig. Midt i alt dette kjenner jeg hvordan Gud har vært med og ledet meg og trøstet meg igjennom alle disse årene. Jeg ser også at disse tingene kan bare jeg selv komme frem til. Dette kan ingen komme og tre ned over hodet på meg. Tro meg det prøvde min mor i fjor, og jeg bet nesten hodet av henne i frustrasjon, sinne og fortvilelse over at hun ikke kunne forstå meg.

Jeg håper at dette på et vis kan ha vært til hjelp for noen som sliter med de samme problemene som jeg har slitt med, og jeg vil si til dere: Vær ved godt mot, Gud er der og han er stolt av deg. Han har lagt ned i oss alt vi trenger til å hjelpe oss med. Ha tro på deg selv. You will get there.

Guds velsignelse
Klemz fra meg :-)

2006-10-27T23:27:00.000+01:00

A Tribute to my father!

Faren min er en mann som jeg vil ære og hedre så godt jeg bare kan. Han var en travel mann da jeg var liten, men han tok seg av oss og vi manglet aldri klær på kroppen eller mat på bordet, og han sa alltid hvor glad han var i oss. Da vi ble frelst i 1985 forandre ting seg en del. Han ble valgt inn i mange slags styrer fordi det var storbehov for folk innen kristen virksomhet i bygda og pappaen min har et godt og villig hjerte så han stilte opp for alle. Så gikk vi videre inn i trosbevegelsen fra misjonssambandet og ble åndsdøpt. Mye positivt skjedde med pappa der. Nå var vi blitt voksne men pappa tok seg mer av oss nå enn noen gang før. Jeg og mine søstre har fått et drømmeforhold til vår kjære pappa som ikke er mange forunt. Han ringer oss ofte for å høre hvordan vi har det. Han stiller opp når noe må gjøres selv om vi bor langt unna, og han forteller oss til stadighet hvor stolt han er av oss og hvor glad han er i oss. Han ber for hver enkelt av oss både morgen og kveld. Han er rett og slett verdens beste pappa!!!

Den 26 oktober ble han 63 år gammel noe som ikke virket som en selvfølge for 1 år siden da han ble operert for kreft ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. I mange trosforsamlinger har det blitt forkynt i mange år om ikke å bekjenne sykdom eller tvil eller sorg, her er det bare glede, tro og friske mennesker. Dette var også noe som reiste seg imot meg i min sorg over at pappaen min ikke var frisk og hadde en ganske så dødelig sykdom herjende i sin kropp! Jeg takker Gud for at det fantes mennesker rundt meg da som ikke kom med freidige komentarer eller prøvde å dra "Trosforkynnelse" nedover ørene på meg. De satt heller og lyttet til meg og lot meg få gråte ut min smerte og angst. Skjønt det var ikke noen i fra ledelsen i forsamlingen som gjorde dette, dem hørte jeg ingenting fra, og ingen av dem stoppet meg verken før eller etter møtet for å be for meg eller lytte til meg... Nei det var arbeidskoleger på skolen jeg jobbet på som hver morgen bad for min far og min familie og som tok meg til sides og sa at det var helt i orden at jeg gråt. Gud velsigne dere rikelig!

For noen uker siden kjente jeg behov for å uttrykke alle følelsene som har stridt i meg det siste året og skrev et lite dikt som tok for seg nettopp dette.

My War

A war is raging in my head
Sorrow, relief and dread
Sorrow that my father’s ill
Relief that cancer’s on retreat until
Dread comes that it would have its will
But my father will, my soul wills it (it wills)
Be well!
Written by Anna Pernille Torvik (13.09.06)

Takk Gud!! Pappaen min er frisk nå. Kreften måtte vike, men som det mennesket jeg er og må få lov til å være, så vil der alltid være et lite spørsmål som vil plage meg...
Jeg tror at Gud forstår meg. Han fordømmer meg ikke for å være slik han har skapt meg til å være. Jeg tror heller at han liker at jeg er så dønn ærlig at jeg sier det som det er.
Det ble ikke mange bibelhenvisninger denne gangen, men det var ikke poenget med denne teksten heller.

Kjære pappa! Gratulere med vel overstått, og må du få mange flere slike bursdager fremover.
Love you Dad!

Klem fra en datter som elsker deg akkurat slik som du er.

2006-10-26T20:42:00.000+01:00

Denne bloggen har på et vis blitt til i mitt sinn etter en lang tid med forskjellige hendelser i og rundt menigheten. De fleste som skriver slike blogger sier at det bør komme i fra hjertet. Vel, det gjør denne og forhåpentligvis også i fra Guds hjerte.Jeg er medlem på Levende Ord, og det har jeg vært siden 1996 og kommer til å være det til eventuelt Gud minner meg om noe annet. Men jeg er også en Livets Ordare etter å ha gått 2.5 år fra 1994 til 96 og siden i 98 på misjonsskolen i Uppsala på Livets Ord Bibelcenter. Før det igjen har jeg vært i Misjonssambandet og gått 1 år på Fjellhaug bibelskoler i 90 - 91 og var det du trygt kan kalle en misjonssambanditt. Men ikke bare det, jeg har også vært innen indremisjonen, indre sjømannsmisjons ungdomslag og til og med en sving innom Pinsebevegelsen. Jeg velsigner dem alle og er uendelig takknemlig for alt det gode jeg har fått i hver sammenheng. De har i sannhet alle vært med på å forme meg til det mennesket jeg er i dag, og da snakker jeg kun positivt. Mine negative erfaringer får jeg selv ta ansvar for.Nå undres du vel på om jeg egentlig har ett fast tilholdssted og burde jeg ikke velge parti inn i alt dette. Du vil kanskje til og med kalle meg vinglete, men da har du ikke fått med deg poenget. Du vil vel si at jeg nok har valgt parti ved å være i en menighet som Levende Ord, men da vil jeg måtte si meg uenig med deg. Jeg ønsker kun å stå på ett parti og det er Guds parti og jeg håper da at dere alle vil være med meg der. Som Paulus sa i sin fortvilelse: noen holder seg til Paulus, noen Apollos osv, men den som en virkelig burde skryte av, holde seg til og rose seg av er Kristus. 1Kor.1.12-13 Men det er viktig å holde seg til brødresamfunnet, for går man alene er det ikke så trygt for ulver...Jeg er ikke ute etter å kritisere politiske partier de gjør sin jobb, men jeg vil sette et stort spørsmålstegn fremfor denne evinnelige partidannelsen innenfor dagens forsamlinger og kirker. Jeg har et ordtak "Står du ikke på Guds parti så er du i feil parti uansett hva dette måtte kalle seg eller tilhøre", for utfra partidannelser kommer stridigheter og slike har ikke Jesus bedt oss om å drive med. Folk skal jo liksom si " se hvor mye de elsker hverandre" og ikke "se hvordan de strides innbyrdes, de er jo som oss så hvorfor skal vi da gå inn i noe vi allerede har nok av"? Johannes 3:16 er og bør være noe alle og enhver som kaller seg en kristen burde forholde seg til, men man trenger ikke være en misjonær på Grønnland av den grunn. Jeg ønsker å få oss ut av all denne navlebeskuelsen som vi nå bedriver med til en hver tid og heller se at markene er hvite og modne til høst både i Norge og resten av verden! Be derfor høstens Herre at han skal sende sine arbeidere ut, og husk samtidig at nettopp DU er en arbeider.